Garasjen - uten nerden stopper verden
Viser resultater for 
Søk heller etter 
Mener du 

En annerledes foreldrepermisjon

av KarilineSanner den ‎10-22-2012 01:48 PM

Foreldrepermisjonen har vært gjenstand for mye debatt de siste årene, og til tross for at det er mer fleksibilitet enn noensinne, velger de aller fleste en tradisjonell løsning, der mamma tar ut hoveddelen av foreldrepermisjonen FØR pappa tar fedrekvoten på 12 uker.

 

Det er mange småbarnsforeldre som jobber hos oss, og en del av min jobb som HR-konsulent er å veilede dem som går ut i permisjon. De fleste velger den tradisjonelle løsningen, men muligheten er absolutt tilstede til å velge annerledes.

Inspirert av et vennepar som delte permisjonstiden likt, hadde jeg og min mann lyst til å gjøre dette på en annen måte. Ettersom jeg selv fortsatt er relativt ”fersk” i arbeidslivet, var jeg ikke klar for å bli borte fra jobb i nesten ett år og sette karrieren helt til side. Vi ønsket å dele permisjonstiden likt og begge jobbe 50%.

 

Både min leder og kollegaer var skeptiske til hvorvidt jeg ville få dette til å fungere, og jeg ble advart av flere. Det å skape resultater på jobb er en så stor del av min identitet, at ønsket om å kombinere dette med å utforske min ny rolle som mamma, var sterkere enn advarslene. Nå som det kun er 2 uker igjen av foreldrepermisjonen har tiden kommet for å oppsummere erfaringene.

 

Med unntak av en periode i sommer, der både min mann og jeg hadde fri, har vi delt permisjonen likt (siden vår sønn var 10 uker). Vi har jobbet halve uker, 2 og 3 dager annenhver uke. Min mann har jobbet i begynnelsen av ukene og jeg mot slutten. Dette har gitt forutsigbarhet for kollegaer, samtidig som det har gitt mulighet til å gå ut av jobbmodus og være tilstede i permisjons dagene.

 

Denne løsningen ville sikkert vært vanskelig om vi ikke hadde fått en så frisk og fornøyd gutt som vi har fått, men det har selvfølgelig vært utfordringer. Alle barn (og foreldre) er forskjellige, men i vårt tilfelle synes jeg det ble mer utfordrende mot slutten, enn det var i begynnelsen. Sønnen vår er nå 10 måneder og de siste månedene har hans økende behov for oppmerksomhet, i kombinasjon med mindre behov for søvn, gjort at han krever full tilstedeværelse. I spedbarnstiden var en befrielse å la tankene vandre til prosjekter på jobb, ble det mer krevende å få tiden til å strekke til når det ikke lenger var rom for det. Til tross for at jeg de siste par månedene følte meg litt revet mellom jobb og hjem, var det de første månedene virkelig en berikelse å kunne stikke hodet ut av ammetåka og få andre impulser.

 

Viktige forutsetninger for å lykkes med å gjøre det på denne måten var i tillegg til et friskt barn og det personlige ønsket om denne løsningen, tilretteleggingen fra jobbens side. Min rolle var opprinnelig 50 % operativ, noe som ville vært vanskelig å fortsette med uten å være tilstede hver dag. Det ville gjort det veldig vanskelig å få fullverdige permisjonsdager. Det at en kollega fungerte som vikar i denne delen av rollen, mens jeg fortsatte å fungere i rollen som generalist har bidratt til at hele opplevelsen har vært veldig positiv. Dette ga både mulighet for å planlegge dagene selv i stor grad, og ikke minst fortsatt få utfordringer og utvikling. For min mann, som jobber i det offentlige, har både kabalen og stressnivået vært mer utfordrende. I hans tilfelle ble det ikke ble tatt grep for å redusere arbeidsmengde, tross redusert arbeidstid. Mens jeg fikk mulighet til å levere over forventningene, ble han nesten ”dømt” til å mislykkes.

 

Denne løsningen passer ikke for alle, men i min situasjon har det absolutt vært flest fordeler. Selvbildet ble ivaretatt ved muligheten til å fortsette å skape konkrete resultater og ha sosialt samvær, der samtalene gikk utover gulp og bleier. Som i de fleste andre selskap, har det skjedd mye i HP i løpet noen måneder. Vi har både fått ny administrerende direktør og HR-direktør. Ved å være tilstede har jeg hatt mulighet til å være delaktig i disse endringsprosessene og utviklet relasjoner underveis. En risiko når man går ut i permisjon er jo at man må begynne litt ”på nytt” når man kommer tilbake. Det er ingen parter som ønsker slike situasjoner, men det er en reell risiko at endringer i organisasjonen eller blant de ansatte får den konsekvensen.

 

Foreldrepermisjon er en personlig sak, men jeg synes det er en provoserende når husmoridealet fremstår som en trend i velstående familier. Jeg står ikke på barrierene som feminist, men slår gjerne et slag for at hver enkelt familie finner den løsningen som fungerer best for dem. Som sosiolog er jeg nok over gjennomsnittet bevisst på konsekvensen det har at kvinner, tradisjonen tro, velger familie og barn fremfor karriere. Jeg finner mening i begge deler, for min del blir det derfor viktig å ha kontinuerlig fokus på å finne en god balanse.

Om forfatteren

KarilineSanner

Arrangement
Nov 29 - Dec 1
London
Discover 2016 London
Learn how to thrive in a world of digital transformation at our biggest event of the year, Discover 2016 London, November 29 - December 1.
Les mer
Each Month in 2016
Online
Software Expert Days - 2016
Join us online to talk directly with our Software experts during online Expert Days. Find information here about past, current, and upcoming Expert Da...
Les mer
Se alle